Narcos: Mexico' Skuespiller Teresa Ruiz Om å Elske Sin Urfolkskultur

2024 Forfatter: Steven Freeman | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 08:19

På den nye sesongen av Netflix-serien Narcos: Mexico, spiller Teresa Ruiz Isabella, inspirert av det virkelige kartellfiguren Sandra Ávila Beltrán, kjent som Queen of the Pacific. "Isabellas kjernekamp er en kamp som vi kan identifisere oss med," sier Ruiz til People CHICA. "Mange mennesker jeg snakker med føler seg konflikt fordi de ser en kvinne som er involvert i kriminell virksomhet, så de ikke vet hvorfor de føler seg så sympatiske mot henne. Hun forårsaker litt forvirring. Bør jeg gjøre rot for henne eller ikke?”

Kampen hennes handler ikke bare om makt, den handler om overlevelse. For mange kvinner, så lenge vi ikke har økonomisk uavhengighet og ikke er våre egne sjefer, er vi prisgitt menn, og det betyr at vi må gjennomgå fysiske overgrep, emosjonelle overgrep og mennesker som undervurderer hvem vi er. Så fordi hun kjemper for å ha sikkerhet som kvinne, kan mange mennesker forholde seg til det og forstå kjernen i det.”

Ruiz, 31, vil også vises i den kommende thrilleren The Marksman, med hovedrollen i Liam Neeson. "Det er en historie om en mor og et barn som blir tvunget til å forlate Mexico," sier hun. I filmen spiller Neeson en pensjonert Vietnam-veterinær som hjelper en ung gutt å unnslippe et meksikansk kartell. "Gjennom å møte oss begynner han å forstå de vanskelige historiene til mennesker som krysser grensen og hvorfor de gjør det," legger Ruiz til.

Skuespillerinnen, som også har hovedrollen i Netflix-serien La Casa de Las Flores, åpnet for å omfavne hennes Zapotec-røtter. "Moren min er urfolks Zapotec," sier hun. Besteforeldrene mine snakket ikke engang spansk, og mamma lærte spansk da hun var eldre. Min far er en vanlig meksikansk, en mestizo. Jeg vokste opp og hørte på min mor snakke Zapotec i huset. Det var utrolig normalt for meg. Som liten jente bodde jeg i Oaxaca, så alle snakket for meg Zapotec eller hadde et stedegnet språk og spiste de urfolks tingene jeg spiste, som hellig ark, eller kledde på den måten jeg gjorde.”

Da Ruiz vokste opp, begynte hun imidlertid å forstå at moren hennes sto overfor diskriminering fordi hun var Zapotec.”Jeg skjønte all kampen min mor hadde møtt, og hvorfor hun ville at jeg skulle lære engelsk og reise til et annet land for å studere. Det første språket hennes var Zapotec, og jeg visste ikke at hun hadde en innfødt aksent på spansk, og jeg la aldri merke til det, men folk behandlet henne litt annerledes og jeg visste ikke hvorfor, sier hun. “Som en liten jente syntes jeg kanskje at moren min var for sjenert, jeg ville klandre det på mammaen min, og det var ikke før jeg var eldre at jeg skjønte at det var vanskelig for henne ikke bare på grunn av hvordan hun så ut, men måten hun hørtes ut, slik hun snakket. Derfor ønsket hun aldri at jeg skulle snakke Zapotec. Jeg snakker noen, men det var mot hennes vilje at jeg lærte. En av onklene mine lærte meg å synge på Zapotec før jeg kunne synge på spansk, så jeg har fortsatt mye musikk. Det er en del av livet mitt like mye som jeg er meksikansk eller amerikansk.”

Ruiz, som liker å surfe i fritiden, sier at hun kjenner til ansvaret som følger med å være en meksikansk Zapotec-skuespiller på mainstream-show. "Jeg synes det er utrolig viktig fordi jeg som ung jente ikke hadde modeller eller skuespillerinner å se opp til," sier hun.”Stjernene som jeg så i Mexico da jeg var liten jente, var i såpeoperaer, og alle disse ledende kvinnene var hvite mexikanere - de så ikke ut som meg. De var Thalías, Paulina Rubios, og det var ikke før jeg så Selena at jeg trodde jeg kunne oppnå den drømmen om å være i kunsten.”

Å være trikulturell er en fordel i dag som skuespiller i Hollywood, sier hun. “Jeg snakket med en venn av meg, Demián Bichir, og han sa: 'Teresa, du kommer til et så utrolig øyeblikk. For ti år siden var mulighetene som er mulige for deg ikke tilgjengelige for folk som meg eller Salma [Hayek] eller den generasjonen skuespillere. Det var så få auditions vi til og med kunne håpe å ha. Nå er rikdommen til karakterer som er tilgjengelig for din generasjon utrolig, 'noe jeg synes er sant. Det er så mange ting vi fremdeles må gjøre med tanke på inkludering. Selv om det er en latinsk karakter i et show, er stemmene fremdeles ikke like klare. Det er noe vi må endre ved å gi mer makt til forfattere, skapere og produsenter som er latinamerikansk.”

Fotokreditt: Bret Lemke